Mi kjære May Beate, eller mama-may som ho gjerne vert kalla, flyttar frå meg i dag, og vekk frå Bergen. Etter 4 1/2 år som sambuarar er det på tide å skiljast. Ho skal ut i den store verda på nye oppdagingar.
Me har opplevd utruleg mykje kjekt desse åra, og det vert sjølvsagt vemodig når ho reiser. Så eg vil berre benytte anledninga til å takke deg Maybi for alt du har bidrege med i kvardagen min så langt! Så sjåast vi igjen om ikkje så alt for lenge håpar eg!
Og tittelen på innlegget treng de ikkje bry dokke om, det er berre ein intern greie mellom meg og Maybi..